Tre norske jenter på Abrigo
Interessen for å reise var stor da vi fikk høre at vi kunne ha prosjekt i utlandet, den ble ikke mindre av å lese om Abrigo, et hjem for enslige mødre i Rio de Janeiro.
Vi er tre studenter som går barnevernspedagogutdanningen på Høyskolen i Sør-Trøndelag. Vi valgte å vinkle prosjektet vårt mot mødre og barn ved Abrigo, noe som viste seg å gi stort utbytte for oss og våre studier.
Vi har vært tre uker ved Abrigo, der vi har tilbrakt tiden sammen med mødrene og barna som bor ved mødrehjemmet. Nå er vi tilbake i kalde Norge og det er rart å tenke på at for bare en liten stund tilbake var vi i Brasil. Da vi kom på Abrigo ble vi godt mottatt av alle sammen, både mødrene og de ansatte og ikke minst barna. Vi følte at alle ville hilse på oss og gjøre alt for at oppholdet vårt skulle bli så bra som mulig. Det eneste problemet som oppsto var at ingen av oss snakker portugisisk, men med god hjelp fra Stefan klarte vi oss bra. Kiko og Edvardo (som arbeider ved Abrigo), var også til stor hjelp med sine engelskkunnskaper. Det var en utrolig opplevelse for oss å lære å kjenne de som bor ved mødrehjemmet og ta del i hverdagslivet på Abrigo. Vi hadde intervjuer med noen av mødrene ved vårt opphold, og fikk vite om flere av kvinnenes bakgrunn. Det var mange triste historier, de fleste av jentene har vokst opp under svært marginaliserte forhold. Flere av kvinnene som bor ved Abrigo har levd store deler av livet sitt på gata eller på institusjon. Det er vanskelig for oss å skjønne hvordan disse kvinnene har levd og hvordan de har klart seg i en verden så fjern fra den vi har vokst opp i. De jentene som får bo ved Abrigo har ikke noe annet bo alternativ. Tanken slo oss flere ganger at disse kvinnene er utrolig heldige som får muligheten til å begynne et nytt og forhåpentligvis bedre liv. På Abrigo får kvinnene studere og å ta vare på sine barn i trygge omgivelser. De får også en mulighet til å bli integrert i samfunnet, noe de antageligvis ikke har fått mulighet til tidligere. På Abrigo finnes det tannklinikk, gynekolog, barneklinikk, kirke og barnehage. Alt utenom tannklinikken er også åpen for andre enn bare de som bor ved Abrigo.
Alle som kommer til Abrigo må studere, mødrehjemmet har avtale med en privat skole som mødrene får gå på og en som drives av delstaten som ungene går på. Vi fikk være med å se på disse skolene, og de så veldig fine ut. En gang i måneden holder Abrigo barnedåp, da er alle velkomne i kirken, her blir små barn og voksne mennesker døpt. Vi fikk muligheten til å være med på barnedåp to ganger. Begge gangene var kirken full av folk og det var flere som ble døpt samme dag. Etter kirken er det kirke- grillfest. Her ble det servert grillmat, alle som hadde vært i kirken kom og ble med på festen. Det var spennende og gøy å treffe mennesker som bor rundt omkring i Itaborai. Ved vårt besøk fikk vi også være en dag i barnehagen ved Abrigo: Creche Isabel, dette er en barnehage som drives av Abrigo for barna som bor der og for barn som bor i nærområdet. Da vi var på Abrigo var det et prosjekt som var under oppbygging, nemlig Dronning Sonjas utdanningssenter, her skal det bli bibliotek, datarom, grupperom med muligheter for selvstudier, gruppearbeid og organisert leksehjelp. Et spennende prosjekt som vi håper og tror gjør nytte av seg, og kanskje vi en dag får mulighet til komme tilbake å se hvordan det går?.
Vil med dette si takk for oss og den varme mottagelsen vi fikk ved Abrigo.
Kommer aldri til å glemme vår reise til Brasil.
Trondheim, 07. mai. 05
Ruth Elise, Irene og Hildegunn